72-timersregelen: Er du forberedt?

Uforutsette hendelser kan ramme oss alle. En kraftig storm, et strømbrudd, eller en annen krise kan gjøre at du er avhengig av dine egne ressurser i flere dager. Derfor er egenberedskap avgjørende. 72-timersregelen anbefaler at du har nok mat, vann og medisiner til å klare deg i minst tre dager. Er du forberedt?

Vann: Livets kilde

Vann er essensielt for overlevelse. Beregn minst 2 liter vann per person per dag. Dette dekker drikkebehov, matlaging og hygiene. Oppbevar vannet på et kjølig, mørkt sted og sjekk regelmessig at det er i god stand.

Mat: Næringsrik og holdbar

Velg matvarer som er holdbare og næringsrike. Konserver, tørket mat, energibarer og hermetisk frukt og grønnsaker er gode valg. Tenk også på matvarer som krever minimal tilberedning. Lag en oversikt over hva du har, og sjekk holdbarhetsdatoer regelmessig.

Medisiner: Viktig å ha nok

Har du kroniske sykdommer eller trenger regelmessig medisinering? Sørg for å ha en ekstra forsyning tilgjengelig. Oppbevar medisinene i henhold til produsentens anvisninger. Ha også en liste over medisinene dine og dosering klar.

Andre viktige punkter:

• Lys: Batteridrevne lamper eller lommelykter.
• Varme: Ekstra tepper eller soveposer.
• Kommunikasjon: En håndkraftig radio.
• Hygiene: Toalettpapir, våtservietter og hånddesinfeksjon.
• Førstehjelp: Et velutstyrt førstehjelpskit.

Oppsummering:

Egenberedskap handler ikke om å være redd, men om å være forberedt. Ved å ha enkle forholdsregler på plass, kan du øke din sikkerhet og trygghet i en krisesituasjon. Gjør en sjekk i dag, og sørg for at du har nok vann, mat og medisiner til å klare deg i minst 72 timer.

Skogbrannfaren øker – Er du klar for evakuering?

Sommeren er her, og med den kommer økt risiko for skogbrann. Varme, tørre vinder og tørt gress gjør at en liten gnist kan utvikle seg til en katastrofal brann på kort tid. Det er derfor viktig å være forberedt på en mulig evakuering.

Hva bør du ha klart?

En vellykket evakuering krever planlegging. Ha en beredskapsplan klar, og sørg for at alle i husstanden vet hva de skal gjøre.

• Evakueringsplan: Kartlegg rømningsveier fra hjemmet ditt. Vet du hvor du skal evakuere til? Har du et samlingspunkt for familien?
• Nødpakke: Pakk en koffert eller sekk med viktige dokumenter (pass, førerkort, forsikringsopplysninger), medisiner, førstehjelpsutstyr, vann, holdbare matvarer, lommelykt, ekstra batterier og varme klær. Husk også å ta med nødvendige medisiner for kjæledyr hvis du har det.
• Kommunikasjon: Sørg for at du har ladbare batterier til mobiltelefonen og en alternativ kommunikasjonsmetode, som en håndsveivradio.
• Verdifulle eiendeler: Bestem deg for hvilke verdifulle eiendeler du skal ta med deg i en evakueringssituasjon. Prioriter dokumenter, bilder og andre uvurderlige ting.

Hold deg oppdatert

Følg med på værmeldingen og lokale nyheter for oppdateringer om skogbrannfare og potensielle evakueringer. Meld deg på varslingstjenester fra kommunen din for å motta direkte varsler.

Hva gjør du ved evakuering?

1. Ta med deg nødpakken.
2. Følg anvisninger fra nødetatene.
3. Kjør rolig og forsiktig.
4. Ikke vent til det er for sent å evakuere.

Husk!

Forebygging er viktig! Vær forsiktig med åpen ild, og følg retningslinjer for bruk av griller og bål. Rapporter umiddelbart om du oppdager en skogbrann.

Flomfare etter snøsmelting: Vær forberedt!

Med våren kommer snøsmeltingen, og med den økt risiko for flom i mange områder av Norge. Det er viktig å være forberedt og vite hva du skal gjøre dersom flom truer ditt hjem eller område.

Sjekk risikoen i ditt område:

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har et flomvarslingssystem som gir informasjon om flomfare. Du kan sjekke risikoen i ditt område på NVEs nettsider. Her finner du kart, varsler og annen nyttig informasjon.

Hva kan du gjøre for å forberede deg?

• Lag en beredskapsplan: Tenk gjennom hva du trenger å gjøre hvis det kommer flom. Dette inkluderer å vite hvor du skal evakuere til, hvordan du skal beskytte hjemmet ditt, og hvordan du skal ta vare på familie og kjæledyr.
• Sikre verdier: Flytt verdisaker til et trygt sted, gjerne i høyden.
• Pakk en beredskapskoffert: Ha en koffert klar med nødvendige ting som mat, vann, medisiner, klær, lommelykt og batterier.
• Hold deg oppdatert: Følg med på værmeldingen og flomvarslene fra NVE.
• Bli kjent med naboene dine: Samarbeid med naboer kan være avgjørende i en krisesituasjon.

Tegn på flomfare:

• Hurtig snøsmelting
• Stigende vannstand i elver og bekker
• Varsler fra NVE

Hva gjør du hvis du blir rammet av flom?

Hvis du blir rammet av flom, er det viktig å følge instruksjonene fra myndighetene. Evakuer hvis det blir bedt om det, og vær forsiktig når du beveger deg i flomområder. Kontakt nødetatene ved behov.

Husk! Forebygging er bedre enn behandling. Vær forberedt, så er du bedre rustet til å møte utfordringene en flomsituasjon kan bringe.

Matsikkerhet i en uforutsigbar verden

Å sikre tilgang på mat er en fundamental del av beredskap. I en verden preget av klimaendringer, geopolitisk ustabilitet og potensielle kriser, er det viktigere enn noensinne å tenke på hvordan vi kan opprettholde matsikkerheten vår, både på kort og lang sikt.

Lagring av matvarer: En praktisk tilnærming

Å ha et lager av holdbare matvarer hjemme er en god start. Tenk langsiktig og diversifiser. Ikke bare fokuser på det du liker best, men på matvarer med lang holdbarhet og høy næringsverdi.

• Tørre varer: Ris, pasta, hermetiske bønner og linser, havregryn.
• Konserver: Frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk. Sjekk holdbarhetsdatoer regelmessig.
• Nøtter og frø: Gode kilder til protein og sunt fett.
• Sukker og salt: Viktige ingredienser og konserveringsmidler.

Husk å rotere lageret ditt. Bruk eldre varer først for å unngå at maten blir ødelagt.

Utover lageret: Viktige betraktninger

Å ha et lager hjemme er bare en del av ligningen. Tenk også på:

• Lokale matkilder: Har du tilgang til en hage, kan du dyrke egne grønnsaker. Støtt lokale bønder og matprodusenter.
• Matlagring og tilberedning: Lær deg hvordan du kan konservere mat, for eksempel ved tørking eller sylting.
• Kunnskap om mattrygghet: Vær oppmerksom på riktig håndtering og lagring av mat for å unngå matforgiftning.
• Samarbeid med naboer: Å dele kunnskap og ressurser med naboer kan styrke beredskapen i lokalsamfunnet.

Planlegging er nøkkelen

Matsikkerhet er ikke bare et spørsmål om å ha nok mat, men også om å ha en plan for hvordan du skal skaffe og håndtere mat i en krisesituasjon. Planlegg hva du trenger, hvor du skal få det fra, og hvordan du skal tilberede det.

"Å være forberedt på en krise er ikke pessimistisk, det er realistisk."

Oppfrisk Førstehjelp før Sommeren!

Sommeren er her, og med den kommer økt aktivitet utendørs. Sykling, bading, grilling, fjellturer – alt dette øker risikoen for uhell og skader. Å være forberedt med grunnleggende førstehjelpskunnskap kan være forskjellen mellom en mindre ubehagelig hendelse og en alvorlig situasjon.

Viktige Førstehjelpstips å Huske:

• Sjekk om stedet er trygt: Før du nærmer deg den skadde, sørg for at du selv ikke er i fare.
• Varsle nødetater: Ring 113 hvis det er behov for profesjonell hjelp.
• ABCDE: Dette er en huskeliste for å vurdere den skadde sin tilstand:
  • A – Airway (luftvei): Sjekk at luftveien er fri.
  • B – Breathing (pust): Sjekk om den skadde puster.
  • C – Circulation (cirkulasjon): Sjekk puls og blødning.
  • D – Disability (funksjonshemming): Vurder bevissthetsnivå.
  • E – Exposure (eksponering): Sjekk for andre skader.
• Behandle Blødninger: Direkte trykk på såret, høyde på lemmen, og bruk av trykkbandasje.
• Behandle Brannsår: Avkjøl med kaldt vann i minst 10 minutter. Ikke bruk is.
• Behandle Forstuinger og Brudd: Hold skadet område i ro, bruk RICE-metoden (Rest, Ice, Compression, Elevation).

Oppdater Kunnskapene Dine:

Det er lurt å friske opp førstehjelpskunnskapene dine før sommeraktivitetene starter. Du kan finne nyttige ressurser på nettet, ta et førstehjelpskurs, eller kontakte Røde Kors for mer informasjon.

"Å være forberedt kan redde liv."

Varmebølge og helse: Beskytt deg mot heteslag!

En varmebølge kan være farlig, spesielt for sårbare grupper. Heteslag er en alvorlig tilstand som krever rask handling. Denne artikkelen gir deg tips til hvordan du kan beskytte deg selv og andre mot heteslag.

Symptomer på heteslag:

• Høy kroppstemperatur (over 40 grader Celsius)
• Rask puls
• Hodepine
• Svimmelhet
• Kvalme og oppkast
• Forvirring
• Kramper
• Tap av bevissthet

Merk: Hvis du mistenker heteslag, ring 113 umiddelbart!

Forebyggende tiltak:

Hold deg hydrert:

Drikk rikelig med vann, selv om du ikke er tørst. Unngå alkohol og koffeinholdige drikker.

Hold deg kjølig:

• Opphold deg i skyggen eller klimaanlegg når det er varmt.
• Ta kalde dusjer eller bad.
• Bruk løse, lyse klær.
• Bruk solkrem med høy faktor.

Pass på sårbare grupper:

Små barn, eldre og personer med kroniske sykdommer er spesielt utsatt for heteslag. Sørg for å sjekke opp på dem regelmessig.

Juster aktivitetsnivået:

Unngå anstrengende aktiviteter i de varmeste delene av dagen. Planlegg aktiviteter til morgenen eller kvelden.

Hva du gjør ved mistanke om heteslag:

1. Ring 113 umiddelbart.
2. Flytt personen til et kjølig sted.
3. Ta av overflødige klær.
4. Avkjøl personen med kalde kompresser eller et kaldt bad.
5. Gi personen rikelig med væske (hvis vedkommende er bevisst).

Husk at forebygging er nøkkelen. Ved å følge disse rådene kan du bidra til å beskytte deg selv og andre mot farene ved en varmebølge.

Klimakrisen og økt fare for ekstremvær

Klimaendringene fører til mer ekstremvær, som flom, tørke, skred, storm og hetebølger. Hyppigheten og intensiteten av disse hendelsene øker, og det er viktig å være forberedt. Dette betyr å ha en plan for hva du skal gjøre hvis en naturkatastrofe rammer deg eller din familie.

Hvordan forberede seg på ekstremvær?

Det finnes mange tiltak du kan iverksette for å øke din beredskap:

• Lag en beredskapsplan: Bestem deg for et samlingspunkt for familien, og planlegg hvordan dere skal kommunisere i en krisesituasjon. Tenk gjennom ulike scenarioer (flom, brann, strømbrudd).
• Bygg opp et nødlager: Ha nok mat, vann, medisiner og andre nødvendige forsyninger til å klare deg i minst 72 timer. Tenk også på batterier, lommelykter, førstehjelpsutstyr og en batteridrevet radio.
• Sikre hjemmet ditt: Gjør tiltak for å beskytte hjemmet ditt mot flom, skred eller storm. Dette kan inkludere å rydde dreneringssystemer, sikre løse gjenstander og styrke konstruksjoner.
• Hold deg informert: Følg med på værmeldinger og advarsler fra myndighetene. Registrer deg for varslingstjenester på SMS eller e-post.
• Lær førstehjelp: Kunnskap om førstehjelp kan være avgjørende i en krisesituasjon.

Hva gjør jeg hvis en katastrofe rammer?

Hvis en naturkatastrofe rammer, følg instruksjonene fra myndighetene. Evakuer området hvis det er nødvendig, og søk tilflukt på et trygt sted. Ta med deg nødlageret ditt.

Viktig! Det er aldri for tidlig å forberede seg. Jo bedre forberedt du er, jo bedre kan du håndtere en krisesituasjon.

Nyttige ressurser:

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Krisberedskap.no

Cybersikkerhet på sommerferie: Hold deg trygg på nett

Sommerferien er tiden for avslapning og nye opplevelser, men det er viktig å huske på cybersikkerheten også når du er på reise. Å være koblet til internett, enten via offentlig Wi-Fi eller mobilnett, gjør deg mer sårbar for digitale trusler. Her er noen tips for å beskytte deg selv og dine data i sommer:

Sikker bruk av offentlig Wi-Fi:

• Unngå sensitive aktiviteter: Ikke logg inn på nettbank, e-post eller andre tjenester som krever passord når du bruker offentlig Wi-Fi. Bruk heller mobilnettet ditt.
• Bruk VPN: En VPN (Virtual Private Network) krypterer internettrafikken din, slik at uvedkommende ikke kan avlytte dataene dine.
• Sjekk Wi-Fi-navnet nøye: Pass på at du kobler deg til et legitimt nettverk og ikke et falskt nettverk satt opp for å stjele data.

Beskytt mobilen din:

• Sterke passord: Bruk sterke og unike passord for alle kontoene dine.
• To-faktor autentisering: Aktiver to-faktor autentisering der det er mulig for ekstra sikkerhet.
• Oppdater apper og operativsystem: Sørg for at programvaren på mobilen din er oppdatert for å lukke sikkerhetshull.
• Installer antivirusprogram: Beskytt mobilen din mot virus og skadelig programvare.

Vær varsom på sosiale medier:

Del ikke for mye informasjon om reisen din på sosiale medier. Dette kan gjøre deg et lettere mål for tyver.

Sikker shopping online:

• Bruk sikre nettsteder: Se etter https i nettleserens adressefelt.
• Sjekk selgers troverdighet: Vær forsiktig med å kjøpe fra ukjente nettsteder.

Hva gjør du hvis du blir utsatt for en cybertrussel?

Hvis du mistenker at du har blitt utsatt for en cybertrussel, bør du umiddelbart endre passordene dine, kontakte banken din og melde fra til politiet.